starrova
Prøvearbeid i høstmånedene: slik legger du opp øvelsene som studiet krever
Blogg Prøvearbeid

Prøvearbeid i høstmånedene: slik legger du opp øvelsene som studiet krever

Når mørketiden kommer og kveldene blir lange, passer det godt å planlegge prøver og sjekklister på nytt. Her er råd for de neste ukene, fra Kari Solberg.

Kari Solberg 5 min lesetid

Hvorfor høsten passer for prøvearbeid

Midt på høsten faller dagene inn i en jevn rytme. Ferien er over, kveldene er blitt lengre, og de fleste voksne som tar kurset hos oss har satt av faste timer i uken. Det er en god tid for å jobbe med prøver, fordi prøvearbeid handler om repetisjon, og repetisjon krever at man kommer tilbake til samme oppgave flere ganger.

Jeg ser at deltakere som starter prøvearbeidet tidlig i høstsemesteret, får mer ut av resten av læreplanen. Når du først har sett hvordan en prøve bygges opp, forstår du hvorfor rundownen er skrevet som den er, og hvorfor gulvsjefen trenger tydelige beskjeder. Prøven blir et sted der alt du har lest møter praksis.

I denne teksten går jeg gjennom hvordan du kan legge opp de kommende ukene. Alt er knyttet til studioopplegget vi bruker i kurset, og ingenting her forutsetter at du har tilgang til et eget studio.

Planlegg prøven bakover fra sendetid

Den vanligste feilen i prøveplanlegging er å starte i begynnelsen. Start heller med sendetiden i det fiktive programmet og regn bakover. Hvis programmet går på lufta klokken 20.00 i scenarioet, når må kamerapositionene være avtalt, når må manuset være låst, og når trenger gulvet en gjennomgang?

Skriv tidene ned i en enkel tabell med tre kolonner: klokkeslett, hva som skjer, og hvem som er ansvarlig. Når du har gjort dette en gang for hånd, ser du hvor trangt det blir mellom tekniske sjekker og første gjennomkjøring. Mange nybegynnere setter av for lite tid til pausen mellom prøvene.

Legg inn en margin på rundt ti minutter før hver større overgang. Den marginen skal være synlig i planen, ikke noe du håper på. Når en øvelse tar lenger tid enn ventet, har du da noe å gi av uten at hele kvelden sklir ut.

  • Start med sendetid og regn bakover
  • Bruk tre kolonner: tid, hendelse, ansvarlig
  • Legg inn synlig margin før store overganger

Sjekklisten som arbeidsverktøy, ikke pynt

En produksjonssjekkliste er bare nyttig hvis den brukes mens arbeidet pågår. I kurset ber jeg deltakerne skrive sin egen liste etter at de har sett en prøve, ikke før. Da vet de hva som faktisk gikk galt, og listen reflekterer det.

Hold listen kort nok til at den kan leses på under ett minutt. Grupper punktene etter rolle: hva må regi sjekke, hva må kameraoperatørene bekrefte, hva må gulvsjefen ha på plass. Hvert punkt skal kunne besvares med ja eller nei, ellers er det en ønskeliste og ikke en sjekk.

Etter hver prøve går dere gjennom listen og krysser av. Det som ikke ble krysset av, flyttes til toppen neste gang. Over noen uker får du en liste som er tilpasset akkurat din måte å jobbe på, og som du kan ta med deg inn i neste scenario.

  • Skriv listen etter en prøve, ikke før
  • Grupper punktene etter rolle
  • Hvert punkt besvares med ja eller nei

Et eksempel på tre prøver over tre uker

La oss si at du jobber med et fiktivt magasinprogram på førti minutter. I første uke gjør du en tørrprøve ved bordet: alle leser rundownen høyt, og dere sjekker at tidene stemmer. Det tar kanskje en time, og avdekker de fleste regnefeilene.

I andre uke gjør du en prøve med kamerapositioner og gulvtegn, der du øver på et utvalg innslag i stedet for hele programmet. Poenget er å se hvordan overgangene fungerer når flere roller samarbeider. Velg de to vanskeligste overgangene og gjenta dem tre ganger hver.

I tredje uke kjører du hele programmet fra start til slutt, uten stopp. Noter hva som gikk galt, men grip ikke inn underveis. Til slutt evaluerer du: hva ville du gjort annerledes, og hvilke punkter på sjekklisten var det som egentlig reddet kvelden? Denne rekkefølgen gir en naturlig progresjon.

Evaluering som lærer deg mer enn selve prøven

Mange hopper over evalueringen fordi det føles som etterarbeid. Jeg mener det er den viktigste delen. Prøven viser hva som skjedde, evalueringen forklarer hvorfor, og det er forklaringen du tar med deg videre.

Sett av femten minutter rett etter prøven, mens detaljene er friske. Bruk tre spørsmål: hva fungerte, hva var uklart, og hva endrer vi til neste gang? Svar konkret. Å skrive at kommunikasjonen kunne vært bedre hjelper ingen, men å skrive at gulvsjefen ikke fikk beskjed om forlenget innslag i tide, gir deg noe å rette på.

Hvis du arbeider alene med materialet, kan du lese gjennom rundownen og sjekklisten dagen etter og notere avvik med friske øyne. Det fungerer overraskende godt, og gir deg samme læring som en gruppeevaluering i det fiktive scenarioet.

  • Hva fungerte?
  • Hva var uklart?
  • Hva endrer vi til neste gang?

Små grep som gjør høstukene lettere

Legg prøvene til samme ukedag og samme tid. Når rytmen er fast, slipper du å bruke energi på å bestemme når du skal øve, og kan bruke den på selve oppgaven. Det gjelder også om du studerer alene.

Hold materialet samlet på ett sted: rundown, sjekkliste og notater fra forrige prøve. Jeg ser ofte at deltakere mister tid på å lete etter forrige ukes versjon. Gi dokumentene dato i filnavnet, så vet du alltid hva som er siste utgave.

Og ikke gjør alt på én gang. Det er bedre å gjennomføre en kort, ryddig prøve enn å planlegge en stor som aldri blir noe av. Når mørketiden setter inn, er det de små, jevne øktene som holder motivasjonen oppe og som til slutt gir tryggheten du er ute etter.

Prøvearbeid handler om å gjøre det samme litt bedre hver gang. Planlegg bakover fra sendetid, skriv sjekklisten etter en prøve, og ta evalueringen på alvor. Over de neste ukene vil du merke at det du leser i læreplanen begynner å henge sammen med det du gjør. Start gjerne med en enkel tørrprøve denne uka, og bygg videre derfra. Det krever ikke mer enn et bord, en rundown og litt tid.

Send oss en melding